Forvirret av patentprosessen?

Tidsfrister, mothold, offisielle uttalelser og prioritet? Hvis du synes patentprosessen kan være frustrerende og langtekkelig, er du ikke alene. Men alt går litt lettere med en viss kjennskap til prosessen og begrepene som brukes.

Av Gro Katarina Andorsen

9. mars, 2021

Én ting er å gjøre en oppfinnelse og utvikle et nytt produkt. For mennesker som arbeider med teknologi, er dette gjerne del av hverdagen og nokså godt innenfor komfortsonen. Det er imidlertid ikke uten grunn at Patentstyret råder til å benytte hjelp fra et patentbyrå, som Håmsø Patentbyrå, når det skal søkes om patent.

I denne artikkelen skal vi se på patentprosessen i Norge. Håmsø Patentbyrå er her for å bistå deg gjennom hele prosessen: fra utforming og innlevering av den første søknaden din, til innvilget patent. I kommunikasjon fra både oss og patentmyndighetene vil det forekomme ord og uttrykk som er særegne for patentfaget, og ikke sjelden får vi spørsmålet: «hva betyr det?»

Ord og uttrykk til besvær

Etter innlevering av en patentsøknad, er som regel den første informasjonen du får fra oss en offisiell uttalelse fra patentmyndighetene. I Norge er det Patentstyret som er patentmyndighet.

Patentstyret kaller den offisielle uttalelsen for en realitetsuttalelse. Uttalelsen består av en granskingsrapport som viser oversikt over kjent teknikk, samt Patentstyrets vurdering av om patentkravene har nyhet og oppfinnelseshøyde.

Den første offisielle uttalelsen kommer i etterkant av at Patentstyret har søkt etter kjent teknikk og kommet frem til et utvalg dokumenter som viser nærliggende teknologi. Vi kaller gjerne disse dokumentene for «mothold» fordi de «holdes mot» patentsøknaden din.

Offisiell uttalelse er altså et brev fra patentmyndighetene hvor de gir sin vurdering av søknaden: om den beskriver en patenterbar oppfinnelse eller ikke. Dette er ikke å anse som en endelig avgjørelse, men en invitasjon til diskusjon.

Granskingsrapport er en rapport som viser hvilke dokumenter patentmyndighetene har funnet som viser lik eller liknende teknologi som det som er beskrevet i søknaden.

Kjent teknikk er ALT som var offentlig kjent til og med dagen før patentsøknaden din ble innlevert til patentmyndighetene. «Kjent teknikk» er altså ikke kun patentpublikasjoner, det kan også være nettsider, artikler, en presentasjon, eller en nedstøvet, aldri lest, avhandling på biblioteket.

Mothold er kjent teknikk som anses særlig relevant. «Motholdene» benevnes gjerne D1, D2, D3, osv., der D-en rett og slett står for «dokument».

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi: for å kunne få innvilget patent, må patentsøknadens hovedkrav, som regel krav 1, ha nyhet og oppfinnelseshøyde over kjent teknikk. Og da må kravene vurderes opp mot nærmeste kjente teknikk.

Nyhet vurderes ved å holde ett enkelt mothold (det nærmeste) opp mot søknadens patentkrav. Hvis alt som står i et patentkrav kan finnes igjen i motholdet, er ikke kravet nytt.

Oppfinnelseshøyde vurderes dersom kravet er nytt. Vurdering av oppfinnelseshøyde er en egen sport, men svært forenklet kan vi si at dersom det ikke på en åpenbar måte lar seg gjøre å kombinere to kjente «ting»/dokumenter og komme frem til oppfinnelsen, så er også kravet om oppfinnelseshøyde tilfredsstilt. 

Når Patentstyret gjør en granskning kommer de opp med såkalte mothold som angir relevant teknikk.

Tidsfrister

Før søknaden innleveres, er det lurt å stille seg følgende spørsmål: er jeg klar? Ved innlevering av patentsøknaden begynner nemlig en ny tidsregning, og tidsfrister kommer på løpende bånd. Ofte er det ikke tidsfristene i seg selv som kommer brått og brutalt på søkeren, men utgiftene forbundet med dem. Ubehagelige overraskelser kan unngås med god planlegging.

Det er to typer tidsfrister: de som tar utgangspunkt i søknadens innleveringsdato, og de som trigges av et brev fra patentmyndighetene.

Så, hvilke tidsfrister må vi forholde oss til? Er alle like absolutte? La oss se på et omtrentlig forløp for patentsøknadens to første leveår.

Tidsfrister første år

Omtrent 6-7 måneder etter innlevering av patentsøknaden, kommer den første offisielle uttalelsen fra Patentstyret. Denne må besvares innen 6 måneder. Eksakt tidsfrist står oppgitt i uttalelsen.

Noen ganger rekker vi både å besvare den første uttalelsen og å motta en ny uttalelse innen utløpet av det første året. Fristen for å besvare andre uttalelse er som regel fire måneder.

Prioritetsfristen er et eksempel på en absolutt frist. Denne fristen er nøyaktig ett år fra innleveringsdatoen. Dersom du tenker på å videreføre søknaden din til utlandet, er denne fristen helt vesentlig. Fristen er forbundet med en internasjonal avtale som gir rett til å søke utenlands innen et år, men beholde samme dato som for den opprinnelige søknaden. Det kalles altså prioritet fordi utenlandssøknaden får «plass i køen»/gjøres gjeldende fra den samme datoen som den norske søknaden.

En patentprosess inneholder mange tidsfrister. Figuren over viser tidsfrister fra innlevering av norsk søknad til søknaden er publisert. 

Tidsfrister andre år

Det andre året er det mer uforutsigbart når det gjelder offisielle uttalelser. Forhåpentligvis blir det ikke så mange av dem før det kommer beskjed om at søknaden innvilges og man inviteres til å betale registreringsavgift og gjøre søknaden klar for publisering av patent.

Uansett om søknaden er innvilget eller ikke, vil den bli publisert 18 måneder etter innlevering. Skulle du i løpet av saksbehandlingstiden ha funnet ut at du ikke ønsker publisering, og ikke ønsker å gå videre med søknaden, er det viktig å trekke søknaden i god tid før 18-månedersfristen.

Helt på tampen av det andre året er det tid for å begynne å betale årsavgifter for å holde søknaden, og senere patentet, i live. Dette er altså også en frist som bestemmes av søknadens innleveringsdato.

Hva om vi ikke overholder fristen?

Det finnes muligheter til å be om fristforlengelse, og du har rett til to måneders fristforlengelse to ganger for én søknad. Dette gjelder kun frister som er fastsatt av Patentstyret, og ikke prioritetsfristen. Dersom vi ikke svarer på en offisiell uttalelse, vil søknaden bli henlagt, og vi vil få et brev fra Patentstyret med en tidsfrist for gjenopptakelse. Denne fristen er på fire måneder.

Hvor lang tid kan det ta?

Patentstyret bruker i gjennomsnitt 2,1 år på saksbehandlingen av en ny, norsk patentsøknad. Kunden ønsker noen ganger, av strategiske årsaker, at saksbehandlingstida blir så lang som mulig. Andre ganger er det et ønske å få fortgang i sakene. Vi kan til en viss grad påvirke saksbehandlingstiden ved hvor fort vi svarer på offisielle uttalelser. Det sier seg selv at saksbehandlingen trekker ut dersom vi ber om fristforlengelse. Det er også mulig å be Patentstyret om raskere saksbehandling. Det må da sendes inn en begrunnelse.

En trygg samarbeidspartner

Med Håmsø Patentbyrå til å håndtere dine patentsøknader, har du en trygg samarbeidspartner til å passe på alle tidsfrister, videreformidle uttalelser, informere om muligheter og diskutere strategi og veivalg med. Du er velkommen til å ta kontakt.

Andre innlegg

Ut i verden med patentsøknaden din?

Ut i verden med patentsøknaden din?

Du har akkurat pustet ut etter å ha mottatt den første offisielle uttalelsen fra Patentstyret, så kommer spørsmålene fra oss: Skal du utenlands? Har du gjort endringer på oppfinnelsen? Skal vi sette i gang arbeidet med PCT-søknad?