Patentbeskyttelse kan gis på oppfinnelser av såkalt teknisk karakter og som kan utnyttes industrielt. Oppfinnelsen kan være meget avansert eller den kan være enkel som bindersen. Felles for gode oppfinnelser er at de omfatter en idé som kan utnyttes økonomisk.

Det finnes visse unntak regulert av Patentlovens § 1.

Det kan ikke gis patent på oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske metoder, kunstneriske framføring,
programmer for bl.a. datamaskiner, presentasjon av informasjon, framgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering på mennesker og dyr.

Det kan generelt gis beskyttelse til et produkt (apparat, materialsammensetning m.m.), framgangsmåte (måten et produkt blir brukt på) og anvendelse av et produkt til et spesifikt formål.

Hovedvilkårene for at en oppfinnelse skal kunne gis patentbeskyttelse er regulert av Patentlovens § 2.

Oppfinnelsen må representere en nyhet, dvs. den må ikke tidligere være offentlig kjent. Nyhetskravet tolkes strengt, det er nok at allmennheten har hatt mulighet til å gjøre seg kjent med oppfinnelsen, for eksempel gjennom presentasjon på en liten lokal utstilling, en notis i lokalavisen, etc.

Oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra kjent teknikk. Dette kravet til oppfinnelseshøyde er ment å sikre at patentbeskyttelse bare gis til oppfinnelser som utgjør er visst teknologisk sprang fra hva som tidligere har vært kjent.

Oppfinnelsen må være industrielt anvendbar. Med dette menes at oppfinnelsen må ha en verifiserbar teknisk virkning og være egnet for kommersiell utnyttelse. Dette kravet er i praksis nesten alltid oppfylt.

Oppfinnelsen behøver nødvendigvis ikke omfatte nye komponenter. Sammensetningen av kjente komponenter på en ny måte vil kunne patenteres dersom kombinasjonen har en overraskende effekt.

Tilbake