Varemerke

Internasjonal varemerkeregistrering

Hva er internasjonal varemerkeregistrering (Madridprotokollen)?

Madridprotokollen er et internasjonalt registreringssystem for varemerker som trådte i kraft den 1. april 1996.

WIPO (the World Intellectual Property Organization, en FN-organisasjon) i Genève administrerer systemet.

Ved inngivelse av en Protokollsøknad, utpekes de land hvor man ønsker varemerkebeskyttelse. Det er m.a.o. snakk om én søknad i stedet for nasjonale søknader i hvert enkelt land.

Se oversikt over medlemsland her.

Pris

Prisen for å inngi en Protokollsøknad er avhengig av hvilke land som utpekes. I tillegg til en fast avgift til WIPO, innbetales en individuell avgift som går til de enkelte lands registreringsmyndigheter (designeringsavgift). Noen land krever standard designeringsavgift, men flere land krever ekstra avgift som er mer i tråd med sine nasjonale avgifter. Dersom man ønsker å registrere et varemerke i minst 2 av landene som er med i Madrid-protokollen, vil en Protokollsøknad sannsynligvis svare seg.

Behandling

Det er en forutsetning at Protokollsøknaden har en nasjonal basis i form av en nasjonal (norsk) søknad eller registrering.

Søknaden kan også inngis med prioritet fra en norsk søknad innen 6 måneder etter norsk søknadsdato.

WIPO sjekker formalia, klassifisering etc. De utpekte lands varemerkemyndigheter sjekker også at søknaden fyller de formelle kravene i henhold til deres nasjonale regler. I tillegg sjekker enkelte myndigheter om det finnes eksisterende registreringer i deres land som er til hinder for registrering av det søkte merket.

Dersom eksisterende rettigheter er til hinder for registrering i et av de utpekte land, kan man frafalle krav om registrering i dette landet. Søknaden går da videre med øvrige land man har utpekt. Før et land eventuelt trekkes ut av søknaden, kan man imidlertid på vanlig måte forsøke å imøtegå de mothold eller innvendinger som er fremsatt.

Etter at søknaden er innvilget, er den avhengig av hjemlandsregistreringen (den norske) i 5 år. Dersom den norske registreringen av en eller annen grunn bortfaller, vil også Protokollregistreringen falle bort. I dette tilfelle kan imidlertid Protokollregistreringen konverteres til enkeltstående nasjonale registreringer. Ved en slik konvertering vil man beholde prioriteten fra Protokollregistreringen, men man må betale fulle avgifter i de enkelte land.